Tunneler og klima

I denne artikkelen vil det drøftes om samfunnsnytten tunnelene og utbyggingen av dem fører med seg veier opp for utbyggingen av veier – som av mange vil tolkes som en klimanegativ oppfordring til økt bilbruk og trafikk. Kan vi beholde de gunstige effektene av tunnelene, og bruke dem til mer klimavennlig handling?

Det bygges omkring 70 kilometer med tunnel i Norge hvert år. Hver byggerunde krever sprengning, sikring og veiutbygging. Da tunneler bygges både over og under vann, kreves videre et mangfold av tekniske egenskaper. Med andre ord; hver kilometer med tunnel skaper enormt med arbeidsplasser for det norske folk, og er således viktig for samfunnet.

Tunneler

 

  1. Det bygges ca. 70 km tunnel i Norge hvert år.
  2. Tunnelutbygging krever og engasjerer flere yrkesgrupper.

Det er ikke bare for arbeiderne at tunnelene er viktige; for et så geografisk variert og langstrakt land som Norge har de og gunstige ringvirkninger på økonomien. Dette gjelder særlig i tettbygde strøk som domineres av fjell, fordi «veitraseer i dag innebærer sanering av bygninger og ombygging av serviceanlegg» ifølge SNL.

Videre resulterer tunnelene i bedret infrastruktur – særlig i Norge, som tidligere har vært vanskelig å komme seg rundt i, grunnet de store variasjonene med fjell, fjorder og daler. Å kunne kjøre tvers gjennom fjellet, i stedet for over og rundt, forenkler transport av varer og nasjonal fremkomst – det knytter landet sammen.

Bedre reising – og bedre hjem

Sist, men ikke minst, må det nevnes at tunnelene også får trafikken bort fra der folk bor. Dette skaper tryggere skoleveier og nabolag. På mange måter har det også helsegunstige effekter; mindre trafikkstøy kan bedre søvnen, mindre bileksos kan bedre luften, og mindre trafikkaos i byene kan senke stressnivået til både fotgjengere og bilister.

 

  • Tunneler fjerner trafikk fra byene.
  • Luftkvaliteten i byen er i stor grad avhengig av trafikken i dem.

Men hva med klimaet? Selv om den bedrede infrastrukturen knytter landet sammen, vil mange påpeke at dette er gjennom veinettet; det fordrer til økt bilbruk, og forenkler reising i personbil. Med så enkel fremkomst og (ofte) kortere reisevei som resultat av tunnelene, blir det veldig mye enklere å reise ofte og spontant.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå stod den norske veitrafikken for 9,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2018. Dette er et skremmende tall – og et tall alle miljø- og klimaaktivister jobber hardt for å få ned. Problemet med tunnelene er at de, ved å gjøre kjøringen til et mer og mer behagelig valg, gjør det enda lettere å ignorere klimaoppfordringen.

Kan tunnelene brukes klimagunstig?

 

  • Tunneler bedrer landets infrastruktur.
  • Tunneler knytter landet sammen på tross av de store geografiske variasjonene.

Tunnelene har altså gunstige effekter på de norske arbeiderne, på landets infrastruktur og lokalmiljøene der de bygges. Sistnevnte er både økonomisk, tryggende og helsemessig. Dette gjør det vanskelig å skulle gå imot byggingen av tunneler. Men kan vi gjøre bruken av dem mer klimavennlig? Hvilke tiltak er mulige for å unngå konflikten tunnelene skaper med klimaet?

Hovedinnvendingen så langt er fordrende bilbruk. Første tiltak blir således å jobbe imot denne. Hvis det er en ting nordmenn misliker, så er det bompenger. Hva med økte bompenger for å kjøre gjennom tunneler? Som busser går fri for? Hva hvis det går billige busser ofte på hovedstrekningene, slik at bil blir dyrt og upraktisk i forhold?

 

  • Bedre veier og kortere reiseveier som resultat av tunneler kan virke oppmuntrende til økt bilbruk.
  • Bompenger kan påvirke trafikken.

En kan også vurdere hva en bygger tunnelene for. Norge er et land med stort potensiale når det kommer til tog. Å bygge ut toglinjene, ved hjelp av tunneler, kan gi stor økonomisk og klimatisk gevinst. Tog vil bli et naturlig førstevalg på lengre strekninger, dersom bedrede reiseruter kombineres med lav pris. Således kan tunneler skape klimagevinst.